Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS)

Patellofemoralt smertesyndrom, PFSS, er også kjent som patellofemorale smerter, fremre knesmerter, anteriore knesmerter og kino-kne.

Det patellofemorale leddet er forbindelsen mellom kneskålen (patella) og lårbeinet (femur). Det er en del av kneleddet, men skiller seg fra det tibiofemorale leddet, selve kneleddet, som står for hoveddelen av kneets bøye- og strekkebevegelse. Kneskålen er i utgangspunktet en fritt bevegelig knokkel, men holdes på plass av quadricepssenen ovenfra og patellarsenen nedenfra, i tillegg til sidestabiliserende strukturer som retinaklene og leddbånd. Når kneet beveges, glir patella i en fordypning på lårbeinet, kalt trochlea, og denne glidningen er avgjørende for normal knefunksjon. Brusken på baksiden av patella og trochlea reduserer friksjon og fordeler belastningen, mens leddbånd og muskler bidrar til stabilitet og kontroll.

Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS) gir smerter foran i kneet, ofte rundt eller bak kneskålen. Tilstanden skyldes ikke nødvendigvis strukturell skade, men heller feilbelastning, overbelastning eller ubalanse i muskulaturen som styrer kneskålens bevegelse. Hvis patella ikke beveger seg optimalt i trochlea, kan det føre til irritasjon av brusken og det myke vevet rundt leddet, noe som kan resultere i vedvarende smerter.

‍

‍

Tidligere ble det ofte forklart med "maltracking" av patella, altså at kneskålen beveget seg "feil" i leddet, men nyere forskning tyder på at dette ikke nødvendigvis er hovedårsaken. I stedet ser man flere årsaksmekanismer:

‍

1. Muskelkontroll og belastningsfordeling – God kne-kontroll handler om samspillet mellom musklene i lår, hofte og legg. Tidligere mente man at en svak VMO-muskel var hovedproblemet, men nyere forskning viser at hele bevegelsesmønsteret er viktigere^5,6. Svake hofte-muskler kan føre til at kneet faller innover, mens stramme strukturer på utsiden kan trekke det ut til siden. Dette kan øke trykket i patellofemoralleddet og gi smerter, men betyr ikke nødvendigvis at kneskålen "sporer feil."
   ‍
2. ‍Overbelastning - plutselig økning i treningsmengde eller gjentatte belastninger over tid kan føre til smerte i det patellofemorale leddet. Langvarig eller repetitiv belastning ved løping, hopping eller trappegang er eksempler på aktiviteter som kan irritere det patellofemorale leddet.
   ‍
3. ‍Biomekaniske faktorer - Personer med PFSS har ikke alltid betydningsfulle avvik i patellas bevegelsesmønster sammenlignet med smertefrie individer. Smerte og belastningstoleranse henger ofte sammen med mer komplekse biomekaniske faktorer, inkludert kraftfordeling gjennom underekstremiteten under aktivitet. Knevalgus (kalvbenthet) , overpronasjon i foten og økt innadrotasjon av lårbeinet kan være faktorerer som kan påvirke belastningen på patellofemoralleddet⁵.
   ‍

Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS) er en vanlig årsak til knesmerter, særlig blant unge voksne og idrettsutøvere.

Studier anslår at PFSS rammer mellom 11–17% av befolkningen, med en høyere prevalens hos personer i alderen 18-35 år^1,2, spesielt blant kvinner³. Tilstanden er særlig utbredt blant personer som driver med aktiviteter som innebærer mye hopp og løping ²

Noen vanlige symptomer ved patello femoralt smerte syndrom er:

• Smerter foran, bak eller rundt kneskålen - Det mest karakteristiske symptomet er smerter som oppstår foran i kneet, ofte rundt eller bak kneskålen (patella). Smerten kan være konstant eller komme og gå, spesielt under aktivitet.
  ‍
• Smerter ved aktivitet - Smertene forverres vanligvis ved aktiviteter som belaster kneet, som løping, hopp, dype knebøy, trappetrinn, gange i oppoverbakke eller opp trapp. Disse bevegelsene kan føre til økt kompresjon og friksjon i patellofemoralleddet og skape irritasjon.
  ‍

• Smerter ved langvarig sitting - En vanlig utløser er langvarig sittende stilling, spesielt med bøyd kne. Smerten kan lindres ved å endre stilling eller reise seg opp. På grunn av dette blir diagnosen også referert til som "kinokne" da det typisk vil være ubehagelig å sitte på kino med bøyd kne. Lignenden ubehag kan oppleves i andre situasjoner som for eksempel å sitte i et flysete under en flyreise, eller sitte i ro under en time på skolen.