Forestill deg at du er en ivrig løper som nettopp har meldt deg på ditt første maraton. Du kjenner på spenningen og gleden over utfordringen, men etter noen uker med intens trening begynner du å merke en murrende smerte bak på ankelen, nærmere bestemt i akilles-senen. Dette er en klassisk historie om hvordan sener – kroppens elastiske fjærer – kan bli utsatt for skade.
Senebetennelse, tendinitt og tendinopati er alle begrep man har brukt for overbelastede eller skadde sener, men den korrekte medisinske benevnelsen er tendinopati som betyr "sykdom i senen”. Uavhengig av hvilket begrep man bruker refererer alle til en tilstand som både kan gi smerter og begrense funksjon.
Sener er en avgjørende del av kroppens bevegelsesapparat. De fungerer som forbindelsesledd mellom muskler og knokler og overfører kraft slik at vi kan løfte, løpe og hoppe. En sunn sene fungerer som en fjær – den lagrer energi når den strekkes og frigjør den når den trekker seg sammen. Dette prinsippet er spesielt viktig i aktiviteter som krever eksplosive bevegelser. For eksempel:
Stivhet i senen spiller en viktig rolle for dens funksjon, men optimal stivhet varierer fra person til person og påvirkes av faktorer som trening og genetikk. Det er også viktig å forstå samspillet mellom muskler og sener i ulike deler av kroppen:
Selv om sener er sterke og elastiske, kan de bli overbelastet hvis belastningen øker for raskt uten nok restitusjon. Dette kan føre til tendinopati – en tilstand hvor senens struktur endres, og den blir mindre elastisk og mer utsatt for smerte og nedsatt funksjon.Tendinopati oppstår som oftest som følge av:
Når en sene utvikler tendinopati, blir kollagenfibrene uorganiserte og mindre elastiske, omtrent som et slitt tau. Blodtilførselen til senen kan også reduseres, noe som svekker dens evne til å reparere seg selv. Senen kan hovne opp og bli tykkere, noe som kan redusere elastisiteten. Dette kan føre til smerte, stivhet og nedsatt funksjon, men interessant nok kan sener ha strukturelle endringer uten at de nødvendigvis gir smerter.
Tendinopati oppstår som oftest som følge av:
Ved tendinopati skjer det endringer i senens struktur. Kollagenfibrene blir uorganiserte og mindre elastiske, som en slitt tau. Blodtilførselen til senen kan også bli redusert, noe som svekker dens evne til å reparere seg selv. Senen kan hovne opp og bli tykkere, og dermed mindre elastisk. Alle disse endringene kan resultere i smerte, stivhet og redusert funksjon, men interessant nok finnes det mange tilfeller av asymptomatisk senepatologi, noe som betyr at strukturelle endringer ikke nødvendigvis gir smerte.
Symptomene på tendinopati kommer ofte ann på hvor "langtkommen" tilstanden er. I begynnelsen oppleves det kanskje bare av og til, og forsvinner etter en liten oppvarming. Mange beskriver for eksempel at akilles føles stiv i begynnelsen av løpeturen, men at stivheten og ubehaget forsvinner etter noen minutter i aktivitet etter at man har fått varmet opp.
Ettersom tilstanden forverrer seg er det ikke sikkert stivheten og ubehaget forsvinner etter oppvarming lengre, og fører til at man må begrense løpeturen eller stoppe helt.
Til forskjell fra for eksempel leddplager, er symptomer ved tendinopati oftest kortvarige og relatert til aktivitet. Det er typisk vondt når senen blir belastet, f.eks. mens man gjør skulderpress på treningssenteret, eller mens man hopper, men forsvinner ganske raskt etter at man har sluttet.
Smertene blir ofte verre desto tyngre og/eller raskere aktiviteten utføres. For eksempel går det kanskje fint å gå en rolig tur, men gjør vondt å løpe.
Tendinopati gir sjelden smerter mens man er i ro eller hviler, men ved noen tendinopatier, som f.eks. rotator cuff tendinopati i skulderen eller trokantertendinopati på utsiden av hoften, kan det være vondt å ligge på siden om natten.
Selv om det er kjent at overbelastning kan føre til skade av senene våre, er det viktig å understreke at riktig belastning gjennom styrketrening faktisk styrker senene. Gradvis progresjon og spesifikk trening kan bidra til å øke senevevets kapasitet og motstandsdyktighet. Sener tilpasser seg belastning over tid, og ved å gi dem riktig stimuli gjennom kontrollert trening kan vi redusere risikoen for skade og opprettholde god funksjon gjennom hele livet.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
