Også kjent som tennis albue, musearm eller senebetennelse i albuen. På fagspråket kalles det ofte for lateral epikondylopati eller lateral epikondylitt.
Albuen består av flere viktige strukturer som gjør den til et av kroppens mest funksjonelle ledd, blant annet en gruppe muskler og sener som strekker seg fra håndleddet og fester seg til den laterale epikondylen av humerus (overarmsbenet) på utsiden av albuen. Disse musklene og senene inkluderer extensor carpi radialis brevis, extensor digitorum, extensor digiti minimi, og extensor carpi ulnaris, og disse danner et felles senefeste på den laterale epikondylen av overarmsbenet. Disse musklene og senene gjør at vi kan strekke håndleddet og fingrene, samt gir albuen stabilitet under bevegelse.
Tennis albue oppstår når det oppstår mikroskopiske skader i senestrukturen, ofte som følge av repetitiv belastning uten tilstrekkelig restitusjon. Dette fører til en gradvis endring i senevevet, der senen blir stivere, tykkere og mindre elastisk. Som et resultat reduseres dens evne til å lagre og frigi elastisk energi, noe som kan føre til smerter, stivhetsfølelse og nedsatt funksjon.
Tendinopati betyr "sykdom i senen" og referer til flere skademekanismer som f.eks. partielle (delvise) rupturer, små rifter, eller slitasjeendringer i senevevet. Disse kan oppstå akutt, på grunn av overbelastning eller på grunn av aldersbetingede endringer i senen. Uavhengig av skademekanisme fører dette til at senen blir tykkere, stivere og mindre elastisk.
Tendinitt, den medisinske betegnelsen man brukte tidligere, hvor -itt refererer til “betennelse i senen” er blitt byttet ut med tendinopati fordi man ikke finner de samme betennelses-tegnene i sener som man finner ved typiske betennelser. Tendinopati er derfor et riktigere begrep for å forklare hva som skjer i senen.
Hovedårsaken til tennisalbue er vanligvis gjentatte bevegelser og belastninger på håndleddet og armen. Dette er vanlig blant personer som utfører repetitive aktiviteter som snekring, maling og bruk av datamus, eller som driver med racketsporter som tennis, squash og badminton. Tennis albue er også relativt vanlig blant musikere som spiller strenginstrumenter. Feil teknikk, dårlig utstyr eller dårlig ergonomi kan være bidragsytere til at skaden oppstår.
En enkelt episode med intens belastning eller traumer mot albuen kan også forårsake tennisalbue, men det er vanligere at det utvikler seg gradvis over tid.
Tennisalbue er en relativt vanlig tilstand som rammer omtrent 1-3% av befolkningen hvert år. Det er mest utbredt hos personer mellom 30 og 50 år, men kan forekomme i alle aldre. Tilstanden er like vanlig blant menn og kvinner.
Blant idrettsutøvere, spesielt de som spiller tennis, kan prevalensen være betydelig høyere, med estimater som viser at opptil 50% av tennisutøvere kan oppleve symptomer på et tidspunkt i løpet av sin karriere. Risikoen for å utvikle tennisalbue kan også øke med alderen på grunn av aldersrelaterte endringer i senenes elastisitet og styrke.
Videre har personer med yrker som krever repetitive hånd- og armbevegelser, som for eksempel snekkere, malere, elektrikere og montører, høyere risiko for å utvikle tennisalbue enn andre pasientgrupper.
Noen vanlige symptomer ved tennisalbue kan være:
Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan forverres over tid hvis belastningen ikke reduseres.
Behandlingen av tennisalbue inkluderer vanligvis:
Andre konservative tiltak kan være trykkbølgebehandling (ESWT), bruk av albuestøtte, samt smertelindrende eller antiinflammatoriske medisiner.
Dersom konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig bedring, kan følgende tiltak vurderes:
1. Filardo, G. et al. (2016) ‘Platelet-rich plasma in tendon-related disorders: Results and indications’, Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy, 26(7), pp. 1984–1999. doi:10.1007/s00167-016-4261-4.
2. Nadeau-Vallée, M., Ellassraoui, S. and Brulotte, V. (2025) ‘Platelet-rich plasma (PRP) injections as a second-line treatment in patients with tendinopathy-related chronic pain and failure of conservative treatment: A systematic review and meta-analysis’, Pain Medicine [Preprint]. doi:10.1093/pm/pnaf022.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.