Bildet viser et nærbilde av en kvinne som har tatt av seg noen høyhælte sko og som holder seg til den ene hælen eller undersiden av foten på grunn av smerter, kanskje på grunn av plantarfascitt eller plantar fasciopati.

Plantarfascitt

Image by fabrikasimf on Freepik

Også kjent som plantar fasciopati. Mange forbinder også tilstanden med hælspore, men dette betraktes som et bildediagnostisk funn heller enn en diagnose.

Hva er plantarfascitt?

plantar fasciopathy; hælspore

Plantarfasciaen spiller en kritisk rolle i å opprettholde fotens struktur og stabilitet under bevegelse​​. Plantarfasciaen er et tykt bånd av bindevev som går langs undersiden av foten, fra hælbenet (calcaneus) til undersiden av tærne. Dette vevet støtter fotbuen og fungerer som en fjær, og hjelper til med å absorbere støt og fordele vekten jevnt over foten når vi går, løper eller står. 

Plantarfascitt, også kjent som plantar fasciopati, oppstår når det oppstår små skader og rifter i vevet, vevet hovner opp og blir tykkere og hardere. På grunn av dette reduseres plantarfasciens elastisitet, med andre ord dens evne til å strekke og forkorte seg raskt, slik at man ofte tåler aktiviteter som gange og løping dårligere. 

Image by brgfx on Freepik

Årsaker til plantarfascitt

Plantarfasciopati er ofte forårsaket av overbelastning eller overstrekk av vevet. Dette kan skje som følge av aktiviteter som innebærer langvarig ståing, løping, spesielt på harde overflater, eller iført sko som ikke gir tilstrekkelig støtte. 

Tilstanden er vanligst blant middelaldrende personer, både menn og kvinner. Overvektige individer og personer som tilbringer mye tid på føttene, som for eksempel sykepleiere og butikkarbeidere, er spesielt utsatt. Det er også mer vanlig blant idrettsutøvere, spesielt løpere, på grunn av den høye belastningen som legges på føttene under trening​​. Personer med flate føtter eller høy fotbue har også en økt risiko for å utvikle plantarfascitt.

Typiske symptomer på plantarfasciitt

Typiske symptomer ved plantarfascitt kan inkludere: 

  • Skarp smerte i hælen – Smerten sitter ofte under hælen, nær fotbuen, og beskrives som en stikkende eller brennende følelse. Noen opplever en følelse av stramhet i fotbuen eller oppover i leggen, spesielt om morgenen.
  • Morgensmerter og smerter etter hvile – De første skrittene om morgenen, eller etter å ha sittet en stund er ofte de vondeste. Smerten avtar typisk etter noen minutter med bevegelse.
  • Ømhet ved trykk – Trykk på undersiden av hælen, mot innsiden nær festet til plantarfasciaen, kan utløse smerte.
  • Forverring ved langvarig belastning – Stå eller gå lenge, særlig på hardt underlag, kan forsterke smertene.
  • Bedring med aktivitet – til en viss grad – Smerten kan midlertidig bli bedre etter oppvarming, men forverres ved langvarig belastning eller intensiv aktivitet.

Disse symptomene kan variere i intensitet og varighet, men typisk kjennetegnes plantarfasciitt ved en gradvis utvikling av smerte som blir verre over tid dersom foten ikke avlastes eller behandles

Andre mulige årsaker

Behandling

Konservativ behandling

Behandlingen av plantarfasciitt fokuserer på å redusere smerte, avlaste plantarfasciaen og fremme tilheling. De fleste blir bedre med konservativ behandling, men tilstanden kan ta uker eller måneder å bli helt bra. Konservativ behandling består av: 

  • Avlastning og aktivitetstilpasning – Unngå langvarig ståing, gåing på harde underlag og aktiviteter som forverrer smerten. Midlertidig reduksjon av belastende aktiviteter kan være nødvendig.
  • Riktig fottøy og innleggsåler – Velg sko med god demping og støtte for fotbuen. Ortopediske innleggssåler eller hælputer kan redusere belastningen på plantarfasciaen og bidra til smertelindring.
  • Styrkeøvelser – Styrketrening for plantarfascien og leggmuskulaturen er førstevalget for behandling av plantarfascitt, sammen med punktene over.
  • Ved vedvarende plager kan trykkbølgebehandling (rEWST) være et alternativ. Dette kan bidra til smertelindring, og har ingen alvorlige bivirkninger.

Noen tips fra våre fysioterapeuter!

Noen gode tips fra våre fysioterapeuter: 

  • Bruk riktig fottøy – Velg sko med god demping og støtte for fotbuen. Unngå flate sko og gå barbeint på harde underlag. Innleggsåler kan bidra til å avlaste hælen og redusere belastningen på plantarfasciaen.
  • Bruk en skritt-teller som mål på hvor mye aktivitet du tåler. Økte morgensmerter dagen etter er et tegn på at du belaster for mye.
  • Vær tålmodig – Plantarfascitt kan ta tid å bli kvitt, men med styrketrening, riktig fottøy og gradvis tilpasset aktivitet vil de fleste oppleve bedring over tid. Hvis smertene vedvarer eller forverres, kan det være lurt å oppsøke en fysioterapeut for individuell tilpasning av behandlingen.

Ikke-konservativ behandling

Andre behandlingsmuligheter kan inkludere: 

  • Smertestillende eller betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) kan brukes for midlertidig lindring og ved behov, men bør ses i sammenheng med punktene over.
  • Kortisoninjeksjoner ble mye brukt tidligere, men blir mindre brukt nå på grunn av risikoen for bivirkninger. Kortison, særlig gjentatt bruk, kan svekke vevet og føre til ruptur av plantarfascien. I tillegg kan kortison virke atrofisk på fettputen i hælen, en ansamling av fett ment for å redusere støt mot hælbenet, slik at volumet i den reduseres og støtdempingen reduseres.

Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.

Relaterte blogg-innlegg

Andre årsaker til Legg, ankel og fot