Løper holder seg på leggen med smerter - nærbilde av bein med løpesko som illustrerer medialt tibialt stress syndrom (beinhinnebetennnelse) og leggsmerter under løping på asfalt

Medialt-tibialt stress-syndrom (MTSS)

ofte kalt beinhinnebetennelse, medialt tibialt smertesyndrom, eller medialt tibialt stress.

Hva er medialt-tibialt stress-syndrom (MTSS)?

Tibia er en av kroppens viktigste knokler når det gjelder å bære vekt. Hver gang du tar et steg, hopper eller lander, må tibia tåle store krefter både fra bakken og fra musklene som fester seg til beinet.

Medialt tibialt stress-syndrom (MTSS) er en belastningsskade som gir smerter langs innsiden av skinnebenet (tibia). Tilstanden ble tidligere kalt beinhinnebetennelse, men nyere forskning viser at det ikke dreier seg om en betennelse men heller en stressreaksjon i tibia, skinnebenet, selvom det ikke er funnet noen eksakt årsaksforklaring enda. Det man ser er at dette ofte oppstår i forbindelse med aktiviteter som løping, hopping eller andre bevegelser som innebærer mye støt mot underlaget.

Tilstanden gir vanligvis smerter i den nederste 2/3 av tibia, oftest på innsiden av leggen.

Hva skyldes MTSS?

Noen eksempler på vanlige årsaker til beinhinnebetennelse er:

  • Overbelastning og treningsfeil: Rask økning i treningsmengde eller intensitet, samt utilstrekkelig restitusjon  er tenkt å være en av hovedårsakene til MTSS. Dette ses ofte hos løpere som øker treningsmengden med mer enn 30% per uke, eller hos idrettsutøvere som plutselig endrer treningsunderlag eller rutiner. Løping på harde underlag som asfalt eller betong øker belastningen ytterligere.  
  • Biomekaniske faktorer og utstyr: Avvik i fotens og ankelens funksjon er tenkt å spille en sentral rolle i utviklingen av MTSS. Overpronasjon, der foten ruller for mye innover ved landing, endrer belastningsforholdet på tibia og øker stresset på beinvevet. Redusert bevegelighet i ankelen, særlig ved dorsalfleksjon, kan føre til kompensatoriske bevegelser som ytterligere øker belastningen på tibia. Strukturelle faktorer som høy eller lav fotbue, forskjeller i beinlengde eller valgus-stilling i kneet påvirker også kraftfordelingen gjennom underekstremiteten. Dårlig fottøy som gir utilstrekkelig støtte eller demping kan også forsterkee disse biomekaniske utfordringene og dermed øke risikoen for MTSS.
  • Muskulær dysfunksjon: Svakhet eller ubalanse i underekstremitetens muskulatur kan endre belastningsmønsteret på tibia. Redusert styrke i leggmuskulaturen, særlig i soleus og tibialis posterior, kan svekke deres evne til å absorbere støt og stabilisere foten under belastning. Stramme leggmuskler kan ytterligere påvirke fotens biomekanikk og øke belastningen på tibia. Svakhet i hoftemuskulaturen, spesielt abduktorer og ekstensorer, kan også føre til endret belastning i hele underekstremiteten og føre til økt stress på tibias innside. Dårlig kjernemuskulatur reduserer kroppens evne til å stabilisere under aktivitet, noe som også er tenkt å kunne føre til økt belastning på underekstremitetene og bidra til utviklingen av MTSS.

Hvem får MTSS?

MTSS er svært vanlig blant idrettsutøvere, spesielt de som driver med løping, hopping og hallidretter. Langrennsløpere og skøyteløpere er også i risikosonen.

Vanlige symptomer ved MTSS / beinhinnebetennelse?

Vanlige symptomer ved medialt tibialt stress-syndrom er: 

  • Smerter langs innsiden av skinnebenet, ofte over et større område (>5 cm), og typisk på den nedre 2/3 delen av skinnebeinet.
  • Smerter som starter under eller etter trening og blir verre ved fortsatt belastning. Aktiviteter som løping og hopping gjør typisk vondt.
  • Ømhet ved trykk langs den bakre, indre kanten av tibia.
  • I tidlige fase av tilstanden lindres oftest smertene ved hvile, men de kan etter hvert bli konstante og påvirke daglig aktiviteter.

Andre mulige årsaker

Hvordan behandles MTSS?

Konservativ behandling

MTSS blir stort sett bedre av konservative tiltak. De viktigste inkluderer: 

  • Redusert belastning: Ta en pause fra smerteutløsende aktiviteter eller reduser treningsintensiteten.
  • Tilpasset trening: Alternativ trening som sykling, svømming eller ellipsemaskin kan bidra til å opprettholde formen uten å belaste tibia.
  • Gradvis opptrening: Når smertene avtar, kan du starte med korte økter og øke belastningen gradvis.

En fysioterapeut kan hjelpe deg med å legge en detaljert plan for hvordan du kan redusere belastningen, tilpasse treningen og hvordan du gradvis skal returnere til ønsket aktivitet.

Støttetiltak: 

  • Isbehandling og massasje: Kan lindre smerter.
  • Gode sko og innleggsåler: Kan korrigere eventuelle biomekaniske avvik som overpronasjon om dette er tenkt å være en av årsakene til plagene.

Visste du at??

Nyere forskning har utfordret den tradisjonelle forståelsen av medialt tibialt stress-syndrom (MTSS) som en betennelse i periost (beinhinnen). Tidligere trodde man at smertene skyldtes musklenes drag på beinhinnen, men man finner ingen tegn til betennelse. I stedet ser man på beinskanninger at personer med MTSS ofte har økt beinomsetning i tibia, noe som tyder på en stressreaksjon i selve beinet. Det er fremdeles mye diskusjon rundt hva som egentlig skjer, men dette har ført til et skifte i behandlingsstrategier – fra betennelsesdempende tiltak til gradvis belastningsstyring og tiltak for å styrke beinvevet i forebygging og behandling av MTSS.

Noen tips fra våre fysioterapeuter!

Ikke-konservativ behandling

  • Pneumatisk ortose (spesialskinne): Kan brukes for å redusere belastning på tibia.
  • Lav-intensitet pulserende ultralyd (LIPUS): Har begrenset evidens, men kan vurderes ved alvorlige tilfeller.
  • Kirurgi: Svært sjelden nødvendig, men kan vurderes ved vedvarende smerter og manglende bedring over lang tid.

Kilder

  1. Stressreaksjoner i tibia (2024), Olympiatoppen. Tilgjengelig på: https://olympiatoppen.no/fagomrader/helse/fagstoff/stressreaksjoner-i-tibia/ (besøkt 03.12.2024).
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.

Relaterte blogg-innlegg

No items found.

Andre årsaker til Legg, ankel og fot