Også kjent som kne artrose, artrose i kne, eller betennelse i kne. På fagspråket kalles det ofte for artritt kne, eller kneleddsartritt.
kneleddsartrose, artrose i kne, artritt i kne
Kneleddet er et komplekst ledd som kobler lårbenet (femur) til skinnebenet (tibia). Disse benene er forbundet med bruskputer som demper støt og forbedrer stabiliteten (meniskene), samt sterke leddbånd både inni kneet og på innsiden og utsiden. I tillegg er benoverflatene dekket av glatt brusk som gjør bevegelsene smidige og demper støt. Inni kneet finnes det også en membran, synovialmembranen, som lager en væske kalt synovialvæske. Denne væsken smører leddet og reduserer friksjon, slik at det blir lettere å bevege kneet.
Ved artritt i kneet oppstår betennelse i synovialmembranen, noe som fører til økt produksjon av synovialvæske. Denne overproduksjonen kan forårsake hevelse og trykk i leddet, noe som resulterer i smerte og stivhet. Denne betennelsen fører videre til nedbryting av brusk, noe som ytterligere bidrar til smerte og ubehag. I tillegg kan inflammasjon føre til at kroppen prøver å reparere skadene, noe som kan resultere i dannelse av benpåleiringer (osteofytter) som ytterligere begrenser bevegelsen og fører til slitasjeendringer i kneleddet.
Artrose er en sykdom som rammer leddene. Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned. Når brusken blir skadet, vil beinvevet rundt leddet endres.
Artrose i seg selv gir ikke smerter, men dersom det blir betennelse i artrosen, såkalt artritt, eller leddbetennelse, kan man få smerter. Har man artrose i et ledd er man mer utsatt for å utvikle artritter.
De vanligste årsakene til artritt i kneet, inkluderer:
De vanligste symptomene på kneleddsartritt inkluderer:
Ved rask hevelse og/eller rask tilstivning av kneet etter ett traume, som for eksempel etter en takling på fotballbanen eller et fall på ski, burde kneet undersøkes av helsepersonell. Slike tegn kan tyde på større skader inne i kneet.
Artritter eller leddbetennelser i kneet kan skyldes flere årsaker. Diagnostisering av kneleddsbetennelse (artritt) og underliggende årsak gjøres derfor ved hjelp av en kombinasjon av klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og eventuell vurdering av spesialisthelsetjenesten.
Symptomvurderingen starter med en grundig sykehistorie og en klinisk undersøkelse av kneet. Ved artritt er det vanlig å finne nedsatt og smertefull bevegelighet, spesielt i kneets bøyebevegelse, mens evnen til å strekke ut kneet ofte er mindre påvirket.
Bildediagnostiske verktøy kan være med på å påvise typiske endringer i leddet og benvevet som ligger under brusken.
Røntgen er et nyttig verktøy for å påvise benforandringer, som avsmalning av leddspalten og dannelse av benpåleiringer (osteofytter). Det gir også en indikasjon på hvor langt artrosen har utviklet seg.
MR (magnetresonans) gir en mer detaljert fremstilling av bløtvev og tidlige artroseforandringer. MR kan avdekke meniskskader, væskeansamling, benmargsødem og skade på leddbrusk, noe som kan være vanskelig å se på røntgen.
Funnene graderes gjerne fra mild til langtkommen:
Behandlingen for artritt i kneet retter seg mot den underliggende årsaken til leddbetennelsen.
En grundig vurdering av symptomer, funksjon og sykdomsutvikling er viktig for å finne riktig behandlingsstrategi.
Noen tips fra våre fysioterapeuter for deg med leddbetennelse i kneet:
Dersom konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt, kan følgende vurderes:
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
