Også kjent som menisk skade i kne, meniskruptur, ruptur av menisk eller slitasje i menisk.
meniskplager, meniskskader, meniskruptur, slitasjemenisk
Meniskene er to c-formede bruskputer som virker som støtdempere og bidrar til stabiliteten i kneleddet. I kneet har vi to stykker, en på innsiden (kalt mediale menisk) og en på utsiden (laterale menisk), som sitter mellom lårbenet (femur) og leggbenet (tibia). Ved bøy av kneet beveger begge meniskene seg bakover på platået, mens de ved strekk av kneet beveges fremover. Ved rotasjon følger de med i bevegelsen, og avhengig av rotasjon skyves den ene menisken bakover og den andre framover, og vice versa. Den laterale (utside) menisken er mer bevegelig enn den mediale (på innsiden), siden den mediale er fastere forankret via leddbånd og kapsel. Menisken bidrar til å fordele belastningen jevnt over leddet og bidrar til stabilitet og bevegelsesomfang.
Meniskplager oppstår når disse bruskputene blir skadet, revet eller irritert. Dette kan føre til smerte, hevelse og begrenset bevegelse i kneet. Vanligvis skjer dette når kneet vris eller vrir seg unaturlig, eller ved plutselige, kraftige bevegelser, som ofte sett i idretter som fotball, basketball eller ski. Eldre mennesker er også utsatt for meniskskader på grunn av aldersrelatert slitasje.
Det finnes flere forskjellige typer av meniskrupturer. De vanligste typene er:
Bøttehankrupturer (bucket-handle tear) er vanligere hos yngre mennesker, mens horisontale, radiale og longitudinelle rupturer vanligere blant resten av befolkningen.
Meniskplager kan skyldes flere faktorer og situasjoner. Noen av de vanligste årsakene inkluderer:
Meniskplager er vanlige, spesielt blant personer som er aktive i idrett eller fysisk arbeid, samt eldre som opplever slitasje i kneleddet. Prevalensen av meniskproblemer øker med alderen, og det er anslått at omtrent 60% av personer over 65 år har tegn på meniskdegenerasjon.
Meniskrupturer ses også ofte hos yngre mennesker, spesielt de som driver med sport som innebærer raske bevegelser, vridning eller hopp. Totalt sett er meniskplager en vanlig årsak til smerter og funksjonsnedsettelse i kneet, og de kan føre til både akutte skader og langvarige slitasjeskader.
Forøvrig greit å være klar over at mange meniskrupturer er asymptomatiske, det vil si at man kan se ruptur eller skader i menisken på bildeundersøkelser som MR, men vedkommede har ingen symptomer.
Symptomene på meniskplager kan variere avhengig av skadens alvorlighetsgrad og hvilken del av menisken som er påvirket. Vanlige symptomer inkluderer:
Ved rask hevelse og/eller rask tilstivning av kneet etter ett traume, som for eksempel etter en takling på fotballbanen eller et fall på ski, burde kneet undersøkes av helsepersonell. Slike tegn kan tyde på større skader inne i kneet.
Behandlingen av meniskrupturer avhenger av alvorlighetsgraden av meniskskaden og funnene fra undersøkelsen.
For personer som opplever bevegelsesbesvær og smerte ved bevegelser som involverer rotasjon, for eksempel å gå inn eller ut av bil, snu seg i sengen, eller gå nedoverbakke eller ned trapper, men som ikke har tegn til låsninger eller at kneet svikter, vil konservativ behandling ofte være førstevalg. Interessant nok har forskning vist at “juksekirurgi” for meniskplager gir like gode resultater som vanlig kikkhullsoperasjon (1, 2). Faktisk har trening vist seg å være like effektivt som både juksekirurgi og kirurgi for meniskplager (1, 2).
På grunn av denne kunnskapen har antallet kikkhullsoperasjoner for meniskskader de siste årene sunket betydelig, mens konservativ behandling, som øvelser og opptrening, har økt, og det med svært gode resultater. Denne behandlingen innebærer vanligvis et treningsprogram som fokuserer på å styrke musklene rundt kneet og tilpasse aktivitetsnivået for å unngå overbelastning. For de fleste gir konservativ behandling veldig gode resultater, og mange blir helt friske igjen.
En banebrytende studie av Sihvonen et al. (2013), publisert i NEJM, undersøkte effekten av kikkhullsoperasjon (artroskopisk meniskreseksjon) for pasienter med degenerative meniskskader. Studien sammenlignet faktisk operasjon med en placebo-operasjon (sham surgery), der pasientene gikk gjennom samme prosedyre uten at menisken faktisk ble behandlet. Resultatene viste ingen signifikant forskjell i smerte eller funksjon mellom de to gruppene, noe som tyder på at forbedringen etter operasjon hovedsakelig skyldes placeboeffekten og rehabiliteringen. Som følge av dette har internasjonale retningslinjer i økende grad gått bort fra rutinemessig meniskkirurgi hos pasienter uten mekaniske symptomer, og konservativ behandling med fysioterapi anbefales nå som førstevalg.
Hvis pasienten derimot har hyppige låsninger, der kneet faktisk "låser" seg og man må bruke fysisk kraft for å få kneet til å bevege seg videre, eller hvis kneet gjentar seg ved å "gi etter" flere ganger om dagen over lengre tid, kan dette indikere at en løs bit av menisken er i klem. Slike symptomer kan være tegn på en mer alvorlig skade, som for eksempel en bøttehank-ruptur. I slike tilfeller bør man oppsøke fysioterapeut eller ortoped for videre vurdering. Behandlingen kan da inkludere mer invasive tiltak, som kirurgi, for å fjerne den løsrevne meniskbiten eller reparere skaden.
Dersom kneet ikke blir bedre, til tross for konservativ tilnærming med tilpasning av aktivitet og styrketrening over tid, kan også kirurgi være et aktuelt behandlingstiltak.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
