på norsk kalles tilstanden ofte for hopperkne, eller senebetennelse i kneet. På fagspråket kan den refereres til som infrapatellar tendinopati, patellartendinopati eller patellasenetendinopati.
Jumpers knee (hopperkne på norsk), eller patellartendinopati som det kalles på fagspråket, er en belastningsskade som rammer kneets strekkeseneapparat, spesifikt den kraftige senen som forbinder kneskålen (patella) med skinnebeinet (tibia). Denne senen, kalt patellarsenen, er en kritisk del av quadriceps-apparatet - kroppens sterkeste muskelgruppe. Senen fungerer som en kraftoverføringsenhet som gjør det mulig for lårmuskelen (quadriceps) å strekke kneet og generere kraft til aktiviteter som hopp, løp og spark.
Patellarsenen er utsatt for betydelige belastninger, spesielt i idretter som innebærer gjentatte hopp og landinger. Ved landing etter hopp utsettes patellarsenen for betydelige krefter som kan være flere ganger kroppsvekten. Den nøyaktige belastningen varierer med type aktivitet og hvordan man lander.
Senen er bygget opp av sterke fibre som ligger tett sammen på langs, omtrent som trådene i et tau. Mellom disse fibrene finnes det celler og små blodårer som holder senen sunn og frisk. Når senen utsettes for mye belastning uten nok hvile, kan det oppstå små skader i disse fibrene. Hvis disse skadene ikke får tid til å leges, kan det utvikle seg til patellar tendinopati.
Ved patellartendinopati skjer det endringer i senens oppbygning. Selv om man tidligere kalte dette for senebetennelse, er det egentlig en tilstand der senen gradvis brytes ned heller enn at man ser en betennelse i ordets rette forstand. De fine, velorganiserte fibrene i senen blir mer rotete og uorganiserte. Dette gjør at senen blir svakere, noe som kan føre til smerter og gjøre det vanskeligere å bruke kneet normalt.
Typisk oppstår smerten i den øvre delen av patellarsenen, like under kneskålen, selv om den også kan forekomme i senens midtre del eller ved festet på skinnebeinet.
Tendinopati betyr "sykdom i senen" og referer til flere skademekanismer som f.eks. partielle (delvise) rupturer, små rifter, eller slitasjeendringer i senevevet. Disse kan oppstå akutt, på grunn av overbelastning eller på grunn av aldersbetingede endringer i senen. Uavhengig av skademekanisme fører dette til at senen blir tykkere, stivere og mindre elastisk.
Tendinitt, den medisinske betegnelsen man brukte tidligere, hvor -itt refererer til “betennelse i senen” er blitt byttet ut med tendinopati fordi man ikke finner de samme betennelses-tegnene i sener som man finner ved typiske betennelser. Tendinopati er derfor et riktigere begrep for å forklare hva som skjer i senen.
Flere faktorer kan bidra til utviklingen av hopperkne. Noen av de vanligste årsakene er:
Forekomsten av hopperkneet varierer betydelig mellom ulike idretter og aktivitetsnivåer. Spesielt høy er forekomsten i idretter som krever mye hopp og landinger.
I elitevolleyball er dette særlig tydelig hvor 40-50% av mannlige, og 30-35% av kvinnelige volleyballspillere rammes. I andre idretter som basketball (25-35% av utøvere), Friidrett spesielt innenfor hopp- og sprintøvelser (20-25%) og håndball (15-20%) er forekomsten også høy1,2.
Blant mosjonister og hobbyutøvere er forekomsten betydelig lavere, anslagsvis 5-10% av aktive mosjonister får jumpers knee.
Interessant nok ser man en høyere forekomst hos mannlige utøvere sammenlignet med kvinnelige, noe som kan skyldes forskjeller i hopphøyde og landingskraft.
Vanlige symptomer ved patellar-tendinopati er:
Tidlig intervensjon gir best prognose, og symptombildet kan variere betydelig mellom individer. Ved vedvarende symptomer bør man oppsøke helsepersonell for vurdering.
Hopperkne er en belastningsskade som krever tålmodighet og riktig behandling for å bli bra.
Forskning viser at den mest effektive behandlingen er en kombinasjon av tilpasset trening og belastningsstyring3,4,5:
Støttebehandling
Det anbefales å oppsøke fysioterapeut for å:
Dersom konservativ behandling ikke gir ønsket resultat, kan andre behandlingstiltak vurderes:
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
