Løperkne er også kjent som Runners knee eller Iliotibial band syndrome.
Løperkne (runner’s knee eller iliotibial band syndrome på engelsk) er en belastningsskade som rammer utsiden av kneet. Tilstanden skyldes irritasjon av strukturer rundt iliotibialbåndet (IT-båndet), en sterk, fibrøs bindevevsstruktur som går fra hoften, over utsiden av kneet og ned langs utsiden av låret til leggbenet.
IT-båndet spiller en viktig rolle i stabiliseringen av kneet og bidrar til kraftoverføring under aktiviteter som løping, sykling og gange i nedoverbakke. IT-båndet og dens tilknyttede muskler hjelper med å strekke ut (ekstendere) og utadrotere hoften samt å løfte benet ut til siden (abdusere, føre benet bort fra midtlinjen).
Forståelsen av iliotibial band syndrom (ITBS) har gjennomgått betydelige endringer siden Renne først beskrev tilstanden i 19751. Den tradisjonelle oppfatningen var at smerten skyldtes friksjon mellom IT-båndet og den laterale epikondylen på lårbenet under knebevegelser.
Nyere forskning har imidlertid utfordret denne teorien2. Studier viser at IT-båndet sannsynligvis ikke beveger seg frem-tilbake over epikondylen som tidligere antatt, men heller gjennomgår en medial-lateral kompresjon. Flere undersøkelser peker mot at smerten snarere stammer fra irritasjon av strukturer under IT-båndet – enten en slimpose (bursa), synovialvæske, eller kompresjon av fettvev rikt på blodkar og nerveender. Kirurgiske inngrep som behandler disse underliggende strukturene har vist positive resultater. Dette tyder på at ITBS kanskje bedre kan forstås som et innklemningssyndrom heller enn et friksjonssyndrom, og at tilstanden muligens omfatter flere ulike undertyper med forskjellige patologiske mekanismer, men tilstanden har sannsynligvis flere ulike forklaringsmekanismer.
Iliotibialbåndssyndrom (ITBS) er en overbelastningsskade som ofte oppstår ved repeterende bevegelser av underekstremiteten, spesielt i aktiviteter som løping og sykling.
Tilstanden skyldes vanligvis kronisk overbelastning og sees ofte hos idrettsutøvere som løpere, syklister, fotballspillere og basketballspillere2. En kjent utløsende faktor er løping i nedoverbakke eller på skjevt underlag, som kan forverre symptomene og bidra til økt friksjon mellom IT-båndet og underliggende strukturer.
Flere biomekaniske faktorer er assosiert med økt risiko for ITBS2. Forskjellig benlengde (limb length discrepancy) kan skape asymmetrisk belastning, mens genu varum (hjulbeinthet) påvirker vektfordelingen og kan føre til økt stress på IT-båndet. Overpronasjon av foten er også en viktig faktor, da dette kan føre til økt rotasjon av tibia og dermed mer friksjon i området der IT-båndet krysser laterale femurkondyl.
I tillegg til biomekaniske faktorer spiller muskulære svakheter en betydelig rolle. Spesielt svakhet i hofteadduktormuskulaturen kan føre til redusert hoftekontroll, noe som øker belastningen på laterale kneledd og IT-båndet.
Det har vært diskutert om økt stramhet i IT-båndet i seg selv er en direkte årsak til ITBS, men forskningen på dette området er motstridende1,2. Likevel kan redusert fleksibilitet i nærliggende muskler, som tensor fasciae latae, føre til økt spenning i IT-båndet og bidra til utvikling av smerter.
ITBS antas å være den vanligste løpeskaden på lateralsiden av kneet og diagnostiseres ofte også hos andre aktive grupper som syklister, fotballspillere og basketballspillere2
Hos syklister utgjør ITBS ca 15–24 % av belastningsskadene hos syklister.
Typiske symptomer på løperkne inkluderer
De fleste med Iliotibialbåndsyndrom (ITBS) har god prognose og behandles vanligvis konservativt med følgende tiltak:
Det anbefales å kontakte fysioterapeut for å:
Ved vedvarende ITBS som ikke responderer på konservativ behandling og som fører til funksjonsnedsettelse, kan kirurgi vurderes.
Flere kirurgiske prosedyrer har vist gode resultater2, blant annet:
Disse inngrepene har som mål å redusere friksjonen mellom iliotibialbåndet og laterale femurkondyl for å lindre smerte og gjenopprette funksjon.
Kirurgi benyttes imidlertid kun i sjeldne tilfeller når andre konservative behandlingstiltak ikke har gitt ønsket effekt.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
