Bildet viser en eldre mann som står i en skog og holder seg til ve overarm i tilsynelatende smerte. Bildet tyder på at mannen har smerter i skulderen, kanskje relatert til rotator cuff tendinopati eller slimposebetennelse eller bursitt i skulderen.

Slimposebetennelse i skulder

Også kjent som slimposebetennelse skulder, bursitt skulder eller skulderbursitt. På fagspråket og i MR beskrivelser ofte beskrevet som subacromiell bursitt eller subdeltoid bursitt.

Hva er slimposebetennelse i skulderen / skulderbursitt?

Skulderen er et av kroppens mest bevegelige ledd, og dens funksjon avhenger av et samspill mellom ulike strukturer, blant annet mellom slimposer, muskler, sener og ben.

En av de viktigste slimposene i skulderen er den subakromiale-subdeltoide bursaen. Denne ligger strategisk plassert mellom rotatorcuffen, en gruppe på fire sener og muskler som stabiliserer skulderleddet, og acromion – en benutvekst fra skulderbladet som danner et beskyttende "tak" over de underliggende strukturene. Over bursaen ligger deltoidmuskelen, som er skulderens største muskel. En annen viktig slimpose er den subcoracoide slimposen som ligger mellom undersiden av processus coracoideus, et annet benete utspring fra skulderbladet, og over muskelen og senen til subscapularis. Begge slimposenes plassering gjør de til effektive støtdempere som reduserer friksjon og slitasje på omkringliggende strukturer, og dermed bidrar til smertefri bevegelse i skulderleddet. 

Slimposebetennelse, eller bursitt, i skulderen oppstår når en av disse slimposene blir betent. Den berørte bursaen blir fylt med mer væske enn normalt, noe som fører til at den opptar mer plass og blir hoven. Denne hevelsen kan legge press på nærliggende strukturer, som resulterer i smerte og redusert bevegelighet. 

Hva er slimposebetennelse?

En slimposebetennelse, også kalt bursitt, oppstår når en slimpose blir betent. Slimposer er små, væskefylte sekker som ligger rundt ledd, sener og knokler. De fungerer som puter og reduserer friksjon mellom disse strukturene. En bursitt kan oppstå ved overbelastning eller feilbelastning av strukturene rundt slimposen eller ved kompresjon og friksjon mot slimposen.

Årsaker til slimposebetennelse

  1. Overbelastning og gjentatte bevegelser: Slimposebetennelse i skulderen kan ofte oppstå som et resultat av overbelastning eller gjentatte belastninger på skulderområdet. Dette kan inkludere aktiviteter som involverer gjentatte armbevegelser, som for eksempel arbeid som krever hyppig løfting eller bevegelser over skulderhøyde, idrett som tennis eller svømming, eller til og med vanlige daglige aktiviteter som rengjøring eller hagearbeid.
  2. Skader eller traumer: Skader eller traumer mot skulderområdet kan føre til slimposebetennelse. Dette kan inkludere akutte skader som fall på skulderen, direkte slag mot skulderen, eller skader som oppstår som følge av idrettsaktiviteter eller ulykker. Selv mindre skader kan føre til betennelse i slimposen hvis de ikke får tilstrekkelig tid til å leges.
  3. Feil biomekanikk: Feil biomekanikk eller dårlig kroppsholdning kan også være en årsak til slimposebetennelse i skulderen. Dette kan omfatte ting som dårlig ergonomi på arbeidsplassen, feil løfteteknikk, eller ubalanserte muskler rundt skulderen som kan føre til overdreven belastning på slimposen.
  4. Aldring og slitasje: Som med andre ledd og strukturer i kroppen, kan senene i skulderen få såkalte slitasjeendringer. Med aldring kan slimposen gradvis bli irritert og betent på grunn av daglig bruk og normal slitasje av skulderleddet. Dette kan være spesielt vanlig hos eldre voksne eller personer som har hatt langvarig slitasje på skulderen på grunn av arbeid eller aktiviteter gjennom årene.
  5. Underliggende medisinske tilstander: Noen underliggende medisinske tilstander kan øke risikoen for å utvikle slimposebetennelse i skulderen. Dette kan inkludere tilstander som leddgikt, kalkavsetninger i skulderen, eller andre inflammatoriske tilstander som kan påvirke slimposen direkte eller indirekte.

Det er viktig å merke seg at slimposebetennelse i skulderen vanligvis skyldes en kombinasjon av flere faktorer, og at individuelle risikofaktorer kan variere fra person til person. Identifisering av årsakene til slimposebetennelse er viktig for å utvikle en effektiv behandlingsplan og forhindre tilbakevendende episoder av betennelse. Hvis man opplever symptomer på slimposebetennelse i skulderen, er det viktig å oppsøke en lege eller annet kvalifisert helsepersonell for en grundig evaluering og riktig diagnose.

Prevalens

Skuldersmerter er en av de tre vanligste årsakene til at voksne oppsøker lege for muskel- og skjelettplager (1). Hvert år opplever opptil 3 % av befolkningen nye tilfeller av skuldersmerte (2) og i løpet av et år har omtrent halvparten av den norske voksne befolkningen opplevd skuldersmerter (3). Visse grupper er mer utsatt for å utvikle subacromial bursitt. Eldre voksne, spesielt de over 50 år, har en høyere risiko på grunn av aldersrelaterte forandringer i skulderen. 

Slimposebetennelse er også vanlig i idretter og yrker som involverer mye aktivitet med armen over skulderhøyde. Enkelte idretter som håndball, volleyball eller basketball, er mer utsatt. Det samme gjelder for yrker som elektrikere, malere og snekkere.

Symptomer ved slimposebetennelse i skulder / bursitt i skulderen

Ved slimposebetennelse i skulderen skal det ofte lite til for å irritere den, og tilstanden kalles derfor ofte "irritabel skulder".

Ved slimposebetennelse (subakromiell bursitt) kjennes typisk smertene på utsiden av overarmen og ned mot albuen, men kan også spre seg helt ned underarmen og mot håndleddet. Det er vondt å ligge på skulderen om natten og skulderen reagerer ofte i ettertid på aktivitet, i form av verk i hvile eller økt smerte om natten. Skulderen kan oppleves stiv og ha nedsatt bevegelighet, f.eks. oppleve vansker eller smerter ved å ta armen bak på ryggen for å ta på seg BH eller lignende, og man klarer kanskje ikke å løfte armen over hodet på grunn av smerter. 

Når væske også fyller seg i den subdeltoide delen, ofte referert til som sub-deltoid bursitt, har man ofte store vansker med å løfte armen ut til siden og over hodet på grunn av smerter. For noen kan smertene bli så intense om natten, at man foretrekker å sitte for å få sove. Ved subdeltoid bursitt er ofte smertene enda mer intense enn ved subakromiell bursitt og bevegeligheten er enda mer påvirket.

Ved slimposebetennelse har smerten man opplever ved visse bevegelser eller i samband med enkelte aktiviteter typisk en tendens til å vedvare lenge etterpå. Dette i motsetning til smertene man opplever ved rotatorcuff-tendinopati, overbelastning av rotatormansjetten i skulderen, hvor en bevegelse eller aktivitet typisk gjør vondt "der og da", men forsvinner raskt når du slutter.

Andre mulige årsaker

Seneruptur i skulder

OBS!! Dersom du for eksempel ikke klarer å løfte armen ut til siden og over hodet, samtidig som det ikke gjør vondt, kan det dreie seg om en total seneruptur i rotatorcuffen. Dette er særlig typisk etter ett traume, f.eks. et fall eller en plutselig smerte i forbindelse med ett løft.

I såfall bør du undersøkes av helsepersonell raskt.

Hvordan behandles slimposebetennelse i skulderen?

Konservativ behandling

  • Aktivitetsråd og aktivitet: Ved behandling av slimposebetennelse i skulderen er det viktig å finne en balanse i aktivitetsnivået. Unngå bevegelser og belastninger som forverrer smertene, som tunge løft og gjentatte armbevegelser over skulderhøyde eller som gir smerte/ubehag. Samtidig er det viktig å unngå fullstendig hvile, da moderat bevegelse bidrar til å opprettholde bevegelighet og muskelstyrke.
  • Øvelser for skulderen: Som ved rotator cuff tendinopati, "senebetennelse i skulderen", er trening er veldig sentral del av behandlingen. Fokus bør ligge på øvelser som styrker rotatormansjetten og stabiliserende muskler i skulderen, samtidig som symptomene ikke forverres.
  • Smertestillende og betennelsesdempende medisiner: Betennelsesdempende midler, såkalte ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), som for eksempel ibuprofen eller voltaren kan brukes for å redusere smerte og betennelse. Disse kan være nyttige på kort sikt for å lette rehabilitering, men skal ikke være en langsiktig løsning. Paracetamol kan også brukes for smertelindring dersom NSAIDs ikke tåles. PS! Rådfør deg alltid med fastlegen før bruk av medisiner, spesielt ved langvarige plager eller underliggende helseproblemer.

Behandlingen bør tilpasses individuelt, og det anbefales å konsultere lege eller fysioterapeut for en vurdering og en skreddersydd behandlingsplan.

Noen tips fra våre fysioterapeuter!

Noen tips fra våre fysioterapeuter for deg med slimposebetennelse i skulderen: 

  • I begynnelsen er det ofte lurt å unngå å gjøre bevegelser eller øvelser som du opplever gir økte smerter i etterkant.
  • Husk at skulderen responderer best på tålmodig og jevn progresjon – det tar ofte flere måneder med strukturert trening før varig bedring oppnås så vær tålmodig.

Ikke-konservativ behandling

  • Infiltrasjon med kortison: Kortisoninjeksjoner kan benyttes for å redusere betennelse og lindre smerte. Det er likevel viktig å merke seg at effekten av kortisoninjeksjoner kan variere mellom individer, og at gjentatte injeksjoner bør unngås på grunn av potensielle bivirkninger, som svekkelse av sene- og vevsstrukturer. Derfor bør beslutningen om å bruke kortisoninjeksjoner tas i samråd med helsepersonell, basert på en grundig vurdering av pasientens symptomer og respons på annen behandling.
  • Subacromiell dekompresjon: Studier rundt subacromiell dekompresjon, som involverer fjerning av slimposen, har ikke vist seg å gi bedre smertereduksjon eller funksjonsforbedring enn placebo-operasjon, noe som har ført til redusert anbefaling av dette inngrepet6. Konservativ behandling som fysioterapi er førstevalget for de fleste pasienter, men i noen tilfeller kan kirurgi likevel være nødvendig for å gjenopprette funksjon og stabilitet i skulderen, særlig etter at konservativ behandling ikke har gitt resultater over lengre tid.

Kilder

  1. Urwin M, Symmons D, Allison T, et al. Estimating the burden of musculoskeletal disorders in the community: the comparative prevalence of symptoms at different anatomical sites, and the relation to social deprivation. Ann Rheum Dis 1998; 57: 649-655. 1999/01/30. DOI: 10.1136/ard.57.11.649.
  2. Luime JJ, Koes BW, Hendriksen IJ, et al. Prevalence and incidence of shoulder pain in the general population; a systematic review. Scand J Rheumatol 2004; 33: 73-81. 2004/05/28. DOI: 10.1080/03009740310004667.
  3. Engebretsen KB, Grotle M, Natvig B. Patterns of shoulder pain during a 14-year follow-up: results from a longitudinal population study in Norway. Shoulder & Elbow. 2015;7(1):49-59. doi:10.1177/1758573214552007

Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.

Relaterte blogg-innlegg

No items found.

Andre årsaker til Skuldersmerter