Frossen skulder er også kjent som skulderkapsulitt eller kapsulitt i skulder.
skulderkapsulitt
Skulderen består av flere viktige strukturer som gjør den til et av kroppens mest bevegelige ledd. Skulderleddet består av skulderbladet og overarmsbenet. Skulderbladet er et flatt, trekantet ben som utgjør baksiden av skulderen og gir feste for flere muskler. Overarmsbenet går fra skulderen til albuen, og den øvre delen av dette benet, kalt humerushodet, er rund og passer inn i en skålformet del av skulderbladet, kalt glenoidfossaen. Dette leddet kalles derfor glenohumeral-leddet, eller skulderleddet.
En frisk skulderkapsel fungerer som et tynt, fleksibelt, men sterkt bindevev som bidrar til leddets stabilitet. Den er festet til kanten av glenoidfossaen og rundt humerushodet, og omslutter hele skulderleddet. Kapselen består av et ytre fibrøst lag som beskytter leddet, og et indre synovialt lag som produserer leddvæske for smøring. Kapselen danner en forsegling rundt leddet som bidrar til å holde leddvæsken inne. Denne konstruksjonen gir leddet den nødvendige fleksibiliteten til å tillate stor bevegelsesfrihet samtidig som den beskytter og stabiliserer leddet.
Når frossen skulder, også kjent som adhesiv kapsulitt, oppstår, gjennomgår skulderkapselen en rekke endringer som begrenser bevegelsen og forårsaker smerte. I starten er det en betennelsesreaksjon i kapselen, som fører til økt blodtilførsel og hevelse. Etter hvert som betennelsen fortsetter, begynner fibroblastene, cellene som produserer bindevev, å samle seg og danne fibrøst vev i kapselen. Dette fører til at kapselen tykner og blir stivere.
Etter hvert som kapselen tykner og stivner, oppstår det en kontraktur, eller krymping av kapselen, som betydelig begrenser bevegelsen i skulderen. Skulderkapselen blir da stivere og mindre elastisk, og begrenser bevegeligheten i skulderen. Pasienter opplever ofte en smertefull stivhet i skulderen, og bevegelsesområdet blir kraftig redusert. Disse endringene kan vedvare i flere måneder, noen ganger opp til et år eller mer, før tilstanden gradvis bedres.
Når tilstanden begynner å bedre seg, skjer det en langsom prosess hvor den stive og tykke kapselen gradvis blir mykere og mer fleksibel, den såkalte “tinings”-fasen. Betennelsen avtar, og fibroblastenes aktivitet reduseres, noe som fører til mindre fibrøst vev i kapselen. Bevegelsesområdet i skulderen forbedres gradvis, og smerten avtar. Denne bedringsfasen kan også ta flere måneder
Skulderkapsulitt kan oppstå enten traumatisk eller idiopatisk.
Skuldersmerter er en av de tre vanligste årsakene til at voksne oppsøker lege for muskel- og skjelettplager1. Frossen skulder, eller skulderkapsulitt, er ganske vanlig, med en forekomst på mellom 5 og 11 % i både primær- og spesialisthelsetjenesten2.
Visse grupper er mer utsatt for å utvikle skulderkapsulitt. Middelaldrende og eldre voksne, spesielt de mellom 40 og 70 år, har høyere risiko. Kvinner er mer utsatt enn menn, og omtrent 70 % av pasientene med frossen skulder er kvinner. Det har blitt vist at personer med diabetes og skjoldbruskkjertelsykdom har større sjanse for å få frossen skulder sammenlignet med andre pasientgrupper3,4,7,8. For personer med langvarig type 1 diabetes kan over 30 % oppleve frozen shoulder i løpet av livet.4,8
Frossen skulder har to faser: tilstivningsfasen (frysefasen) og opptiningsfasen. Symptomene varierer avhengig av fase.
Skulderen blir gradvis vondere og mister bevegelighet.
Denne fasen begynner når skulderen er på sitt stiveste, og varer like lenge som frysefasen
Tilstanden kan vare fra 1 til 3 år fra start til slutt. Den traumatiske varianten går ofte over raskere enn den idiopatiske (ukjent årsak), men det er individuelle variasjoner.
Plagene kan også variere mye. Noen opplever sterke smerter, søvnproblemer og generell ubehag, og kan ha nytte av smertelindrende medisiner eller kortisoninjeksjoner. Andre har få symptomer utover redusert bevegelighet og klarer seg fint uten medikamenter eller annen behandling.
Studier tyder på at injeksjoner tidlig i forløpet kan redusere smerte og forbedre bevegelighet, men at det har begrenset effekt sent i forløpet5,6. I en studie ble det blant annet rapportert en 50 % større bedring hos de som mottok 4 kortisoninjeksjoner i skulderleddet over 8 uker, enn hos kontrollgruppen som ikke fikk kortison. Etter 12 måneder var det derimot ingen forskjell mellom gruppene, noe som samsvarer med den naturlige tilhelingsprosessen6.
Noen tips det kan være fint å ta med seg:
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
