bildet viser en ung muskuløs mann som ligger på et benkpressapparat og løfter benkpress. Bildet viser en typisk aktivitet som belaster acromioklavikular leddet mye, og en typisk årsak til AC-ledds smerter relatert til forstuing av AC-leddet.

Skader på AC-leddet

Også kjent som forstuing av akromioklavikular leddet. Kan også skyldes subluksasjon av AC-ledd eller luksasjon av AC-leddet.

Anatomi

AC-ledd, akromioklavikularleddet, Forstuing, dislokasjon

Akromioklavikular-leddet, også kjent som AC-leddet er et lite ledd som forbinder skulderbladets akromion, en benstruktur på toppen av skulderen, med kragebenet (kalt clavicula). Dette leddet spiller en viktig rolle i å overføre krefter mellom overkroppen og armen, samtidig som det tillater små, men nødvendige bevegelser for skulderens funksjonalitet.

AC-leddet holdes stabilt av sterke bånd, kalt ligamenter. Noen av disse ligger tett rundt selve leddet og binder acromion fra skulderbladet sammen med enden av kragebenet. De danner en kapsel, en slags "pose" rundt leddet, som også holder på leddvæsken. Andre ligamenter, som ligger utenfor kapselen og kalles ekstrakapsulære ligamenter, som de coracoclaviculare ligamentene, gir ekstra støtte og hjelper til med å holde kragebenet på plass. Sammen med musklene og senene rundt skulderen danner ligamentene en solid struktur som tåler store belastninger.

En forstuing av AC-leddet oppstår når ligamentene som stabiliserer leddet strekkes eller rives. Ved en forstuing oppstår det en akutt betennelsesreaksjon i leddet, med økt blodtilførsel, hevelse og smerte. Dette kan føre til redusert bevegelse og funksjon. I tilfeller av alvorlig skade kan det være behov for kirurgi for å gjenopprette stabiliteten i leddet.

Typiske årsaker

AC-ledds forstuing, også kjent som en akromioklavikulær (AC) leddsskade, kan oppstå av flere årsaker, men de vanligste mekanismene inkluderer:

  1. Direkte traume – En av de vanligste årsakene til AC-ledds forstuing er et direkte fall på skulderen, særlig når armen er inntil kroppen eller i en nøytral posisjon. Dette skjer ofte i idretter som sykling, fotball, håndball eller alpint, hvor utøveren kan falle og lande rett på ytterkanten av skulderen. En annen vanlig årsak er harde støt mot skulderområdet, for eksempel under kontaktsport som ishockey, rugby eller amerikansk fotball. Kraften fra både fall og slag/støt mot området, kan gjøre at enden av kragebenet eller skulderbladet beveger seg fra hverandre, slik at leddet separeres, noe som kan føre til en forstuing av leddet eller avrivning av AC-leddets leddbånd.
  2. Tunge løft og belastning – AC-leddet kan også bli overbelastet ved tunge løft, spesielt når skulderen er i en stilling hvor leddbåndene utsettes for stor strekk eller kompresjon. Øvelser som benkpress, militærpress og dips kan legge betydelig belastning på AC-leddet, spesielt hvis teknikken ikke er optimal eller hvis vektene er for tunge. Over tid kan gjentatte belastninger føre til mikroskader, betennelse og svekkelse av leddbåndene, noe som øker risikoen for en akutt forstuing
  3. Gjentatte små traumer og overbelastning – Langvarig repetitiv belastning på AC-leddet, for eksempel i idretter som vektløfting, svømming eller tennis, kan føre til slitasje på leddet. Over tid kan dette resultere i en kronisk irritasjon eller en akutt skade dersom leddbåndene blir svakere og mer utsatt for forstuing.

Prevalens

Skuldersmerter er en av de tre vanligste årsakene til at voksne oppsøker lege for muskel- og skjelettplager (1). Hvert år opplever opptil 3 % av befolkningen nye tilfeller av skuldersmerte (2) og i løpet av et år har omtrent halvparten av den norske voksne befolkningen opplevd skuldersmerter (3).

En studie fra Oslo Skadelegevakt i 2018 (4) som inkluderte 2650 akutte skulderskader fant at 10% av skulderskadene dreide seg om AC-leddsskader. Totalt var 196 skader (7%) klassifisert som AC-leddskontusjoner, mens 91 (3%) var AC-leddsdislokasjoner.

Typiske symptomer

Skader på AC-leddet klassifiseres oftest fra grad 1 til grad 6 i henhold til Rockwood-klassifikasjonen:

  1. Grad 1 – Mild forstuing:
    Skade på AC-leddbåndet uten ruptur. AC-leddbåndet og de coracoclaviculære (CC) ligamentene er intakte. Minimal hevelse og smerte, ingen synlig deformitet. Smerte ved trykk over leddet og visse bevegelser.
  2. Grad 2 – Partiell luksasjon:
    AC-leddbåndet er helt avrevet, mens CC-ligamentene er strukket, men intakte. Lett heving av kragebenet, moderat hevelse og smerte, særlig ved å løfte armen over hodet.
  3. Grad 3 – Full luksasjon:
    AC- og CC-ligamentene er fullstendig avrevet, noe som fører til instabilitet. Kragebenet er tydelig opphøyd. Markert smerte, hevelse og funksjonsnedsettelse. Behandles ofte konservativt, men kirurgi vurderes ved høy aktivitetsgrad.
  4. Grad 4 – Posterior dislokasjon:
    Kragebenet er forskjøvet bakover inn i trapeziusmuskelen. Uttalt smerte og instabilitet. Krever vanligvis kirurgisk behandling.
  5. Grad 5 – Alvorlig superior dislokasjon:
    En mer alvorlig variant av grad 3, der kragebenet er kraftig opphevet (>100% av normal avstand). Betydelig smerte, hevelse og deformitet. Vanligvis indikasjon for kirurgi.
  6. Grad 6 – Inferior dislokasjon:
    Sjeldent, men alvorlig – kragebenet er fortrengt nedover, ofte under coracoid eller inn i brystmuskulaturen. Skyldes ofte høyenergitraumer og krever akutt kirurgisk behandling.

Andre mulige årsaker

Behandling

Konservativ behandling

Forstuingsskader i acromioclavicular-leddet behandles vanligvis konservativt, særlig ved milde til moderate skader (grad 1–2). Behandlingen innebærer typisk hvile, is, smertestillende medisiner og en kortvarig immobilisering med fatle for å redusere smerte og hevelse. Etter den akutte fasen er fysioterapi viktig for å gjenopprette bevegelighet, styrke og stabilitet i skulderen. De fleste pasienter opplever god bedring med konservativ behandling, og kan gradvis vende tilbake til normal aktivitet.

Ved alvorligere skader (grad 3–6), hvor det er betydelig instabilitet i leddet eller vedvarende smerter til tross for konservativ behandling, kan kirurgi være nødvendig. Kirurgiske inngrep har som mål å gjenopprette anatomisk justering og stabilitet i AC-leddet, ofte ved bruk av sutur, skruefiksering eller rekonstruksjon av ligamentene. Valget mellom konservativ og kirurgisk behandling avhenger av flere faktorer, inkludert pasientens aktivitetsnivå, smertegrad og funksjonelle behov.

Noen tips fra våre fysioterapeuter!

Ikke-konservativ behandling

Kilder

  1. Urwin M, Symmons D, Allison T, et al. Estimating the burden of musculoskeletal disorders in the community: the comparative prevalence of symptoms at different anatomical sites, and the relation to social deprivation. Ann Rheum Dis 1998; 57: 649-655. 1999/01/30. DOI: 10.1136/ard.57.11.649.
  2. Luime JJ, Koes BW, Hendriksen IJ, et al. Prevalence and incidence of shoulder pain in the general population; a systematic review. Scand J Rheumatol 2004; 33: 73-81. 2004/05/28. DOI: 10.1080/03009740310004667.
  3. Engebretsen KB, Grotle M, Natvig B. Patterns of shoulder pain during a 14-year follow-up: results from a longitudinal population study in Norway. Shoulder & Elbow. 2015;7(1):49-59. doi:10.1177/1758573214552007
  4. Enger, M., et al.: Shoulder injuries from birth to old age A 1-year prospective study of 3031 shoulder injuries in an urban population. Injury, 2018.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.

Relaterte blogg-innlegg

No items found.

Andre årsaker til Skuldersmerter