Person holder seg i lyske / hofte med smerter mens vedkommende sitter i blå sofa og forsøker å reise seg opp - illustrasjonsbilde av hofteleddsbetennelse og hoftesmerter i hverdagssituasjon

Betennelse i hofteleddet

Betennelse i hofteleddet kalles også ofte hofteleddsartritt eller artritt i hofte. Det skyldes ofte underliggende årsaker som slitasje i hofte, degenerative endringer som ofte kalles artrose i hoften. Betennelser i hofteleddet kan også oppstå på grunn av andre årsaker som femoroacetabular impingement (FAI) eller labrumskader i hofteleddet.

Hva er betennelse i hoften?

Hofteleddet er et kuleledd der toppen av lårbenet (lårbenshodet) passer inn i en skålformet fordypning i bekkenet (hofteskålen). Disse overflatene er runde slik at disse passer godt sammen, noe som gir leddet stabilitet, men begrenser hvor mye det kan bevege seg. 

Image by brgfx on Freepik

Rundt hofteleddet er det en leddkapsel, som er en sterk og fleksibel hylse av bindevev. Denne kapselen omgir hele leddet og holder lårbenshodet på plass i hofteskålen, samtidig som den tillater bevegelse. Den ytre delen av leddkapselen inneholder flere sterke leddbånd, inkludert iliofemorale, pubofemorale og ischiofemorale leddbånd, som bidrar til ytterligere stabilitet. Innsiden av leddkapselen er dekket av noe som kalles synovialmembranen og dette er en tynn, glatt hinne som finnes på innsiden av leddkapselen i synovialledd, som hofteleddet. Den har en viktig funksjon ved å produsere synovialvæske, en tyktflytende væske som fungerer som smøremiddel for leddene. Dette smøremiddelet smører leddet og gjør bevegelsene glattere ved å redusere friksjonen mellom de bevegelige delene, og bidrar dermed til å beskytte leddene mot slitasje og skader. Synovialvæsken gir også næring til bruskcellene og fjerner avfallsstoffer fra leddet, noe som er essensielt for leddets helse og funksjon​​.

Hofteleddsartritt, også kjent som hofteleddsbetennelse eller coxartritt, er en inflammatorisk tilstand som påvirker hofteleddet. Ved artritt i hofteleddet blir synovialmembranen betent, noe som fører til økt produksjon av synovialvæske. Denne overproduksjonen kan forårsake hevelse og trykk i leddet, noe som resulterer i smerte og stivhet. Betennelsen fører også til nedbryting av leddbrusken, noe som ytterligere bidrar til smerte og ubehag. Over tid kan denne betennelsen føre til at kroppen prøver å reparere skadene ved å danne benpåleiringer (osteofytter), som ytterligere begrenser bevegelsen og forårsaker slitasjeendringer i leddet​​.

Hva er artrose?

Artrose er en sykdom som rammer leddene. Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned. Når brusken blir skadet, vil beinvevet rundt leddet endres.

Artrose i seg selv gir ikke smerter, men dersom det blir betennelse i artrosen, såkalt artritt, eller leddbetennelse, kan man få smerter. Har man artrose i et ledd er man mer utsatt for å utvikle artritter.

Hva forårsaker artritt i hofta?

De vanligste årsakene til artritt i hofteleddet, inkluderer:

  1. Primær artrose: Dette er den vanligste årsaken til betennelser i hofteleddet. Artrose skjer når brusken som beskytter knoklene i hofteleddet slites bort over tid, noe som fører til at knoklene gnir mot hverandre. Dette kan forårsake smerte, hevelse, stivhet og redusert bevegelighet i hofteleddet. Artrose utvikler seg gradvis og kan bli verre med alderen eller ved gjentatte artritter i hofteleddet.
  1. Sekundær artrose: Sekundært, betyr at slitasjeforandringene i leddet har oppstått på grunn av en annen underliggende tilstand, som tidligere skade, medfødte misdannelser, eller inflammatoriske sykdommer som revmatoid artritt. Revmatisme, eller autoimmune sykdommer som for eksempel revmatoid artritt, kan føre til betennelse i flere ledd, inkludert hofta. I revmatisme angriper kroppens eget immunsystem leddene, noe som fører til kronisk betennelse, smerte og skader på leddene. Revmatisme kan også føre til redusert bevegelighet og funksjon i hofteleddet over tid.

Hvilke symptomer opplever man?

De vanligste symptomene på hofteleddsbetennelse inkluderer: 

  • Symptomer på hofteleddsartritt gir typisk smerter i lysken, låret og/eller i setet. Smertene kommer ofte i perioder og kan forverres etter mye belastning. En typisk begynnelse er smerter som varer i flere dager etter en lengre gåtur eller annen fysisk aktivitet, før de gradvis avtar. Noen opplever også smerter om natten, noe som kan forstyrre søvnen.
  • Smerter etter belastning: Hos noen kan smertene være mer uttalt etter aktivitet, for eksempel etter lengre turer, løping eller trening. Smertene kan komme noen timer etter aktiviteten eller dagen etter, og de kan vare en stund før de gradvis avtar. For enkelte kan smertene være mer konstante og påvirke daglige aktiviteter.
  • Stivhetsfølelse i hoften: Mange med hofteleddsartritt opplever at hoften føles stiv, spesielt etter lengre perioder med hvile, som når man skal begynne å gå etter å ha sittet lenge eller om morgenen etter søvn. Dette kan gjøre det utfordrende å komme i gang med bevegelse, men stivheten bedres ofte etter litt aktivitet.
  • Redusert bevegelighet: I tillegg til stivhet kan personer med hofteleddsartritt ha vansker med å utføre bevegelser som å bøye hoften, ta på sokker eller sitte med bøyde knær og rett rygg på en stol. Dette kan gjøre daglige aktiviteter mer utfordrende, som å gå opp trapper eller komme seg inn og ut av bilen.

Andre mulige årsaker

Hvordan påvises det?

Artritter eller leddbetennelser i hoften kan skyldes flere årsaker. Diagnostisering av artritt (artritt) fokuserer derfor på å finne underliggende årsak til betennelsen ved hjelp av en kombinasjon av klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og eventuell vurdering av spesialisthelsetjenesten.

Klinisk undersøkelse hos fysioterapeut eller lege:

Symptomvurderingen starter med en grundig sykehistorie og en klinisk undersøkelse av hoften. Ved artritt er det vanlig å finne nedsatt og smertefull bevegelighet i hoften, typisk i bøy og i innadrotasjon av hofteleddet.

Bildediagnostikk

Bildediagnostiske verktøy kan være med på å påvise typiske endringer i leddet og benvevet som ligger under brusken.

  • Røntgen er et nyttig verktøy for å påvise benforandringer, som avsmalning av leddspalten og dannelse av benpåleiringer (osteofytter). Det gir også en indikasjon på hvor langt artrosen har utviklet seg.
  • MR (magnetresonans) gir en mer detaljert fremstilling av bløtvev og tidlige artroseforandringer. MR kan avdekke skader i leddleppa (labrum), væskeansamling, benmargsødem og skade på leddbrusk, noe som kan være vanskelig å se på røntgen.


Funnene graderes gjerne fra mild til langtkommen: 

  • Mild artrose: Litt slitasje på brusken, men leddet fungerer godt. Lettere smerter etter belastning.
  • Moderat artrose: Mindre leddspalte og begynnende benpåleiringer. Stivhet og smerter, også i hvile av og til.
  • Langtkommen artrose: Nesten ingen brusk igjen, ben gnisser mot ben. Konstant smerte, stivhet og redusert funksjon. Mulig hevelse og varme i kneet

Andre undersøkelser: 

  • Ved mistanke om revmatisme kan det være aktuelt med blodprøver og henvisning til revmatolog for videre undersøkelser. Din fastlege hjelper deg med dette.

Hvordan behandler man leddbetennelse i hofte?

Konservativ behandling

Behandlingen for artritt i hofteleddet retter seg mot den underliggende årsaken til leddbetennelsen.

Ved mistanke om, eller påvist artrose:(1)

  • Fysisk aktivitet: Styrketrening og leddvennlig aktivitet (som sykling, gå i basseng, og ellipsemaskin) kan forbedre funksjon, redusere smerter og bremse sykdomsutviklingen.
  • Vektreduksjon: Reduserer belastningen på leddene og kan gi mindre smerte.
  • Smertelindring: Smertestillende og/eller betennelsesdempende midler (NSAIDs) kan være aktuelle for symptomkontroll.
  • Livsstilstiltak: God søvn, stressmestring og en aktiv hverdag bidrar til bedre leddhelse og livskvalitet.

Ved påvist revmatisk sykdom:

  • Fysisk aktivitet: De samme anbefalingene om trening og leddvennlig aktivitet gjelder som ved artrose.
  • Medisinsk behandling: Anti-inflammatoriske legemidler og sykdomsmodifiserende medikamenter (DMARDs eller biologiske medisiner) kan være nødvendige for å kontrollere sykdomsaktiviteten.
  • Tverrfaglig tilnærming: Oppfølging av revmatolog, fysioterapeut og eventuelt ergoterapeut kan være nyttig for optimal behandling.

En grundig vurdering av symptomer, funksjon og sykdomsutvikling er viktig for å finne riktig behandlingsstrategi.

Noen tips fra våre fysioterapeuter!

  • Start rolig og øk gradvis – Trening er den mest effektive behandlingen for de fleste med artrose og revmatisme. Regelmessig trening bidrar til å redusere smerte, forbedre fysisk funksjon og gjøre daglige aktiviteter lettere.
  • Variasjon er nøkkelen – Kombiner styrketrening med bevegelighetstrening og aktiviteter som er snille mot leddene, som f.eks. sykling og bassengtrening, for best effekt. Etterhvert som du tåler mer kan du også utfordre mer.
  • Lytt til kroppen – Litt økt ubehag etter trening er normalt, men ved kraftige smerter, og særlig smerter som vedvarer i ettertid, bør du justere intensiteten, velge andre styrkeøvelser eller velge en snillere bevegelsesform.

Ikke-konservativ behandling

Dersom konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt, kan følgende vurderes:

  • Kortisoninjeksjoner: Kan gi midlertidig lindring ved betennelsesreaksjon i leddet, men bør brukes med forsiktighet.
  • Kirurgi: Ved langtkommen artrose eller vedvarende plager kan kirurgiske inngrep som hofteprotese være aktuelt.

Kilder

  1. Jinks, C. et al. (2024) ‘Changing the narrative on osteoarthritis: A call for global action’, Osteoarthritis and Cartilage, 32(4), pp. 414–420. doi:10.1016/j.joca.2024.02.004.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.

Relaterte blogg-innlegg

Andre årsaker til Hofte og lårsmerter