En ung gutt holder en playstation kontroll og trykker med tomlene mens han spiller. Bildet viser en vanlig situasjon som kan være smertefull ved de Quervains seneskjedebetennelse eller gamers thumb som det ofte kalles.

De Quervain's seneskjedebetennelse

De Quervain's seneskjedebetennelse kalles ofte ammetommel, gamer-tommel eller mobiltommel. På fagspråket kalles tilstanden ofte for de Quervain's tenosynovitt.

‍Hva er de Quervains tenosynovitt?

de Quervains tenosynovitt; ammetommel; gamer-tommel, gamers thumb, mobiltommel

De Quervain's tenosynovitt, også kjent som de Quervain's syndrom, er en smertefull tilstand som rammer håndleddet, spesifikt seneskjedene som omslutter to viktige sener på tommelsiden av håndleddet. Disse senene tilhører musklene abductor pollicis longus (APL) og extensor pollicis brevis (EPB), som er ansvarlige for å bevege tommelen ut fra hånden og strekke den bakover. Senene løper gjennom en smal kanal eller tunnel (first dorsal compartment, eller første ekstensortunnel) på håndleddets ytterside.

Image by brgfx on Freepik

Seneskjedene er som små rør, hylser eller kanaler som omslutter senene og inneholder en væske som gjør at senene kan gli lett og smidig når tommelen og håndleddet beveges. Disse strukturene er viktige for presisjonsgrep og alle tommelbevegelser vi gjør i dagliglivet, som å gripe, klemme og ta på gjenstander.

Ved de Quervain's tenosynovitt blir disse seneskjedene trange og hovne, noe som fører til friksjon når senene beveger seg gjennom denne tunnelen. Dette kan skyldes overbelastning, gjentatte bevegelser eller aktiviteter som krever mye bruk av tommelen kombinert med håndleddsbevegelser. Tilstanden er spesielt vanlig hos nybakte mødre, og kalles derfor av og til "ammetommel". Personer som bruker mobiltelefon mye, og personer med yrker eller hobbyer som involverer gjentatte håndledds- og tommelbevegelser er også spesielt utsatt. Tilstanden kalles også "gamer-tommel" da gamere ofte er utsatt.

I motsetning til mange andre senerelaterte tilstander, er de Quervain's tenosynovitt en faktisk betennelsestilstand i seneskjeden (tenosynovitt), og ikke en nedbrytning av selve senen. Den betente seneskjeden blir tykkere, noe som gjør den trange kanalen enda trangere, og dette skaper en ond sirkel av irritasjon og smerte.

Smerten lokaliseres typisk på yttersiden av håndleddet, ved tommelsiden, og kan stråle både oppover både mot underarmen og ned mot tommelen. Smerten forverres ofte ved bevegelser som involverer både håndleddet og tommelen, særlig når tommelen beveges mot lillefingersiden mens håndleddet bøyes.

Årsaker til de Quervain's seneskjedebetennelse

Noen vanlige årsaker til De Quervain's tenosynovitt er: 

  • Repeterende bevegelser og overbelastning: Gjentatte bevegelser som involverer tommelen og håndleddet samtidig kan irritere seneskjedene rundt APL- og EPB-senene. Dette sees ofte hos personer som bruker mye tid på tekstmeldinger eller dataspill, håndarbeid som strikking, eller ved aktiviteter som krever kraftige grep og vridninger av håndleddet. Spesielt utsatt er bevegelser der tommelen beveges mot lillefingersiden samtidig som håndleddet bøyes, da dette skaper maksimal friksjon i seneskjedene. Langvarig irritasjon kan føre til fortykkelse av seneskjedene og kronisk betennelse.
  • Akutte belastningsendringer: Plutselige endringer i aktivitetsnivå eller nye bevegelsesmønstre kan overbelaste seneskjedene før de rekker å tilpasse seg. Dette sees særlig hos nybakte foreldre som må håndtere mange nye løft og bæresituasjoner med babyen, eller hos personer som starter i nye jobber med omfattende håndleddsbruk. Den raske økningen i belastning gir ikke vevet tid til å adaptere, noe som kan utløse en betennelsesreaksjon i seneskjedene.
  • Anatomiske og hormonelle faktorer: Enkelte personer har en naturlig trangere seneskjede, som gjør dem mer utsatt for irritasjon ved belastning. Hormonelle endringer, særlig under graviditet og i overgangsalderen, kan påvirke bindevevet og gjøre det mer utsatt for irritasjon og betennelse. Det er også observert en høyere forekomst hos kvinner, noe som kan skyldes en kombinasjon av anatomiske forskjeller og hormonelle påvirkninger. I tillegg kan tidligere skader eller artritt i håndleddet endre biomekanikken og øke belastningen på seneskjedene.

Vanlige symptomer ved De Quervain's

Noen vanlige symptomer ved De Quervain's kan være: 

  • Smerter ved tommelen: Det mest fremtredende symptomet er smerter på yttersiden av håndleddet, like ved tommelen. Smertene kan være skarpe og intense, spesielt ved bevegelser der tommelen og håndleddet brukes samtidig. Smertene kan også stråle opp i underarmen eller ned i tommelen. ‍
  • Ømhet og hevelse: Det utvikles ofte en tydelig ømhet og hevelse over senene på tommelsiden av håndleddet. Dette området kan være varmt og hovent å ta på, og man kan noen ganger kjenne en knirking eller knitring når senene beveger seg gjennom den hovne seneskjeden. ‍
  • Redusert bevegelighet: Smertene kan føre til at bevegelser av tommelen blir begrenset. Dette merkes spesielt ved bevegelser som å gripe rundt gjenstander, vri på lokk, eller ved å strekke tommelen ut fra hånden. ‍
  • Svekket gripeevne: På grunn av smertene kan det bli vanskelig å utføre et kraftig grep, særlig i aktiviteter som krever at tommelen brukes aktivt, som å løfte tunge gjenstander eller vri på dørhåndtak. ‍
  • Forverring ved aktivitet: Symptomene forverres typisk ved aktiviteter som involverer gjentatte tommelbevegelser eller ved aktiviteter som krever kraft i tommelen. Dette kan inkludere tekstmeldinger, strikking, eller løfting av små barn.

Andre mulige årsaker

Behandling

Konservativ behandling

Behandling av de Quervain's tenosynovitt fokuserer på å redusere betennelse og smerte i seneskjedene. Vanlige behandlingsalternativer inkluderer:

  • Aktivitetsmodifikasjon: Det viktigste er å gi tommel og håndleddet ro, særlig fra aktiviteter og bevegelser som provoserer smertene. Det er derfor viktig å finne ut hva som gir økt ubehag og og modifisere eller unngå disse aktivitetene. Dette kan innebære å endre måten man holder mobiltelefonen på, justere løfteteknikker med barn, eller ta pauser fra repetitive tommelbevegelser som for eksempel gaming eller overdreven mobilbruk.
  • Ortose/skinne: En skinne som immobiliserer både tommelen og håndleddet kan være effektivt, da dette gir seneskjedene ro til å hele ved å begrense bevegelser som irriterer senene. Ortosen bør brukes både dag og natt i den akutte fasen, og bør stive av både tommel og håndledd.
  • Medikamentell behandling: Antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs) i tablettform kan brukes for å redusere smerte og betennelse. I noen tilfeller kan kortisoninjeksjon i seneskjeden gi rask smertelindring og redusere betennelsen, men det vurderes vanligvis først dersom det ikke går over av seg selv etter noen uker. Alltid rådfør deg med din fastlege vedrørende eventuell medikamentell behandling.

Tidlig behandling er viktig for å forhindre at tilstanden blir kronisk. De fleste pasienter responderer godt på konservativ behandling når den startes tidlig i forløpet.

En fysioterapeut kan veilede deg i bruk av skinne, gi deg råd vedrørende aktivitetsmodifisering, samt gi deg tips til ergonomi og arbeidsteknikk.

Noen tips fra våre fysioterapeuter!

Ikke-konservativ behandling

Dersom konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig bedring etter 4-6 uker, kan mer invasive behandlingsalternativer vurderes:

  • Kortisoninjeksjon: Dette regnes som et mellomtrinn mellom konservativ og kirurgisk behandling. En ultralydveiledet injeksjon av kortikosteroider direkte i den betente seneskjeden kan gi betydelig smertelindring og redusere betennelsen. Effekten kan vare i flere måneder, og noen pasienter trenger bare én injeksjon for fullstendig bedring.

  • Kirurgisk behandling (tenosynovektomi): Dersom symptomene vedvarer til tross for konservativ behandling og kortisoninjeksjoner, kan kirurgi være aktuelt. Inngrepet kalles en de Quervain's frigjøring og utføres vanligvis i lokalbedøvelse. Kirurgen gjør et lite snitt over seneskjeden slik at taket på denne spaltes og dermed skaper mer plass til senene som løper i den. Dette reduserer friksjonen og tillater abductor pollicis longus (APL) og extensor pollicis brevis (EPB) å gli fritt i seneskjeden igjen.

Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.

Relaterte blogg-innlegg

No items found.

Andre årsaker til Håndledd- og håndsmerter