Carpal-tunnel syndrom

Carpal tunnel syndrom er en tilstand som oppstår når nervus medianus, en av de viktigste nervene i hånden, blir komprimert i carpaltunnelen. Carpaltunnelen er en smal passasje på håndens innside, dannet av håndrotsknoklene (carpalknoklene) på undersiden og et sterkt bindevevsbånd, fleksorretinakulum, på oversiden. Denne strukturen danner en beskyttende tunnel for viktige anatomiske komponenter som passerer mellom underarmen og hånden.

Gjennom carpaltunnelen løper nervus medianus sammen med ni fleksorsener som bøyer fingrene: fire sener fra m. flexor digitorum superficialis, fire sener fra m. flexor digitorum profundus og én sene fra m. flexor pollicis longus. Nervus medianus er ansvarlig for sensorisk innervasjon av tommel, pekefinger, langfinger og den radiale (tommelsiden) halvdelen av ringfingeren, samt motorisk kontroll av flere muskler i thenargruppen, som bidrar til finmotoriske bevegelser i tommelen.

Ved carpal tunnel syndrom fører økt trykk i tunnelen til kompresjon av nervus medianus, noe som kan resultere i symptomer som nummenhet, prikking, smerter og svakhet i hånden. Dette kan skyldes repeterende bevegelser, inflammatoriske tilstander, hormonelle endringer eller væskeansamling som reduserer plassen i tunnelen. I alvorlige tilfeller kan langvarig kompresjon føre til muskelsvinn i thenarmuskulaturen, noe som kan svekke gripeevnen og finmotorikken i hånden betydelig.

Carpal tunnel syndrom kan oppstå av flere årsaker:

• Repeterende bevegelser og belastning: Hyppig bruk av håndleddet, for eksempel ved bøying, kraftig griping eller bruk av vibrerende verktøy, kan føre til friksjon og irritasjon i senene som går gjennom carpaltunnelen. Dette kan utløse betennelse og hevelse som øker trykket på nervus medianus. Også statisk belastning, som langvarig bruk av tastatur og mus i ugunstige stillinger, kan føre til muskelutmattelse og ytterligere øke trykket i tunnelen. Dette kan forårsake prikking, nummenhet og smerte, og vedvarende belastning kan føre til nervekompresjon og svekket håndfunksjon.
  ‍
• Hormonelle forandringer: Svangerskap, overgangsalder og hormonelle lidelser som hypotyreose kan føre til økt væskeansamling i kroppen, som påvirker håndleddet. Ødemet kan føre til hevelse i carpaltunnelen og øke trykket på nervus medianus, noe som forårsaker nervekompresjon. Under graviditet skjer dette gjerne i tredje trimester, og i overgangsalderen kan hormonelle endringer føre til stivere bindevev som er mer utsatt for hevelse. Symptomer forårsaket av hormonelle forandringer er ofte midlertidige, men ved vedvarende hevelse kan tilstanden bli kronisk.
  ‍
• Revmatoid artritt og tenosynovitt: Revmatoid artritt, en autoimmun sykdom som fører til kronisk betennelse i leddhinner, kan føre til hevelse i carpaltunnelen. Denne betennelsen kan forårsake fortykkelse av synovialmembranen og økt væskeansamling rundt senene, noe som innsnevrer tunnelen og legger press på nervus medianus. Tenosynovitt, som er betennelse i seneskjedene, kan også føre til hevelse i de fleksorene senene som går gjennom carpaltunnelen, spesielt ved overbelastning eller som del av en revmatisk sykdom. Dette kan forverre nervekompresjon, som fører til smerte, nummenhet og svekket håndstyrke.

Vanlige symptomer ved carpal tunnel syndrom inkluderer:

• Prikking og nummenhet: Dette er ofte de første symptomene og merkes vanligvis i hånden, spesielt i tommelen, pekefingeren, langfingeren og halvdelen av ringfingeren (på tommelsiden). Prikkingen kan også oppleves å stråle opp i underarmen.
  ‍
• Smerter: Smertene kan være konstant eller periodisk og kan forverres om natten. Mange opplever smerte ved å holde hånden i bestemte posisjoner, som når de sover med håndleddet bøyd.
  ‍
• Svekket gripestyrke: Etter hvert som trykket på nerven øker, kan det føre til at hånden føles svak, og det kan bli vanskeligere å holde på små objekter eller utføre finmotoriske oppgaver.
  ‍
• Kald eller stivhet: Hender kan føles kalde eller stive, spesielt om morgenen, på grunn av redusert blodtilførsel til nerven.
  ‍
• Tap av følelse: Langvarig nervekompresjon kan føre til redusert følelse i hånden, noe som kan gjøre det vanskelig å oppfatte temperatur eller tekstur.

Symptomene kan variere i intensitet og kan komme og gå, men uten behandling kan de bli mer vedvarende og alvorlige.