Også kjent som prolaps rygg, prolaps korsrygg og skiveprolaps i rygg. Ved samtidige bensmerter, nummenhet eller svakhet kalles tilstanden også ofte for isjias.
Prolaps i ryggen, lumbal skiveprolaps, sacral skiveprolaps
Isjiasnerven er den lengste og bredeste nerven i kroppen, og den er viktig for å sende signaler mellom ryggmargen og beina. Den starter fra en bunt nerverøtter (L4, L5, S1, S2 og S3), som kommer fra ryggmargen og går ut mellom virvlene. Virvlene er beinstrukturer som beskytter ryggmargen, mens mellomvirvelskivene er støtdempende puter mellom hver virvel som gir fleksibilitet og demping. Isjiasnerven går ned gjennom bekkenet, bak setemusklene, og langs baksiden av låret. Ved kneet deler isjiasnerven seg i to grener: nervus tibialis, som går nedover leggen og inn i foten, og nervus peroneus communis, som forgrener seg til forsiden av leggen og fotens overside. Isjiasnerven er ansvarlig for å overføre sensorisk informasjon fra huden på beina til hjernen, slik at vi kan føle berøring, smerte og temperatur, og for å sende motoriske signaler fra hjernen til musklene i beina, slik at vi kan bevege oss, opprettholde balanse og utføre daglige aktiviteter som å gå, løpe og hoppe.
En frisk mellomvirvelskive kan sammenlignes med en tannpastatube, hvor den ytre kapselen av skiven, annulus, tilsvarer tubens vegger, og den mykere kjernen, nukleus, inne i skiven er som tannpastaen. I en normal mellomvirvelskive dyttes nucleus fram og tilbake ettersom virvlene over og under beveger seg i forhold til hverandre og legger press på mellomvirvelskiven, akkurat på samme måte som tannkremen beveger seg inne i tuben når man trykker på tannkremtuben. Ved en skiveprolaps derimot, er det som om lokket på tuben er av og når du klemmer på tuben vil tannpastaen presses ut gjennom åpningen. Ved en skiveprolaps, har den ytre kapselen av skiven blitt svekket eller fått et rift i seg, slik at den mykere kjernen inni skiven presses ut. Denne lekkasjen av skivemateriale (nukleus) kan trykke på nærliggende nerver og forårsake smerter, nummenhet eller svakhet i beina.
Piriformis syndrom ble først beskrevet på 1920-tallet, men fikk økt popularitet på 1980- og 90-tallet som en forklaring på setesmerter med utstråling. Likevel finnes det svært lite solid vitenskapelig bevis for at det er en egen, veldefinert tilstand.
Diagnosen stilles ofte ved eksklusjon, og spesifikke tester med høy treffsikkerhet mangler. Mange forskere mener at slike smerter oftere skyldes referert smerte fra korsryggen, som ved for eksempel isjias. Dette kan også forklare hvorfor symptomene ofte forsvinner etter noen måneder – fordi mange isjias-tilfeller spontant bedres i løpet av 6–12 måneder når trykket mot nerveroten gradvis reduseres.
Behandlingen inkluderer fysioterapi med tøying, styrking og avspenning, men effekten er dårlig dokumentert. Kort sagt er piriformis syndrom et klinisk begrep med usikker vitenskapelig forankring.
Det er flere faktorer som kan føre til skiveprolaps og isjias.
Uansett årsak er det ofte en kombinasjon av faktorer som gradvis svekker skiven, før den til slutt gir etter og et prolaps oppstår.
Typisk vil et prolaps som ikke klemmer på en nerverot være symptomfritt, mens et prolaps som klemmer på en nerverot i ryggen kan forårsake symptomer som:
Cauda equina-syndrom er en alvorlig, men sjelden tilstand som oppstår når nervene i den nedre delen av ryggmargen blir klemt, for eksempel på grunn av en stor skiveprolaps eller annen alvorlig kompresjon. Dette kan føre til symptomer som nedsatt følelse i underlivet (ridebukseanestesi), problemer med vannlating eller avføring, samt nedsatt kraft i beina. Tilstanden krever øyeblikkelig medisinsk hjelp, da forsinket behandling kan føre til varige nerveskader. Ved mistanke om cauda equina-syndrom bør man umiddelbart oppsøke legevakt eller sykehus.
De fleste tilfeller av isjias blir bedre av seg selv over tid uten behov for operasjon eller behandling. Dette skjer fordi kroppen gradvis bryter ned og "spiser opp" skivematerialet som har lekket ut, samtidig som betennelsesreaksjonen rundt nerven avtar.
Eventuell smerte i sete, lår, legg eller fot, nedsatt følighet og kraft normaliserer seg gradvis ettersom prolapset blir spist opp og trykket mot nerven forsvinner, typisk innen 12-18 måneder.
Konservativ behandling fokuserer derfor på smertelindring, bevegelse og gradvis tilbakegang til normale aktiviteter.
Dersom sterke smerter, nummenhet eller muskelsvakhet vedvarer lenger enn det som er normalt til tross for konservativ behandling, eller om det oppstår alvorlige symptomer som betydelig kraftsvikt i armen eller tegn på ryggmargspåvirkning (cauda equina, se faktaboks over), kan kirurgi vurderes.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som blir gitt på disse sidene er kun til informasjonsformål og er ikke ment å erstatte råd fra kvalifisert helsepersonell. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp for å få en nøyaktig diagnose.
